torsdag 14. februar 2019

Vinterdag ved Beverelva

Av og til kan man være heldig å få møte beveren, selv vinterstid. Denne karen har tilhold langs ei elv som ikke fryser til på vinteren. 
Det gjør at han kan ta seg turer ut og finne friske skudd og greiner langs elva. Det gir gode muligheter for å komme på fotohold. Snøen ligger som et lyddempende teppe i terrenget.
Den ser dårlig, men til gjengjeld hører og lukter han godt.
Med vinden mot meg fikk jeg god til til å følge med, mens han lette etter små greiner han kunne spise barken på.

Klikk på bildene for bedre visning:


Snø i lufta og +2 i vannet stopper ikke en sulten bever

Et stryk eller en grunne er ingen hindring 

Av og til må små stryk krysses til fots 



 Friske ospekvister er absolutt å foretrekke. Barken blir møysommelig gnagd av



Litt vask må til etter et lite måltid 


Det er ikke bare bare å være bever om vinteren. Snø i barten kan være frustrerende 

Så er det å vasse i snø igjen for å finne en ny kvist i den dype snøen 

Med skarpe tenner gnages kvisten over. Jeg hører tydelig hvordan han bruker tennene 

Dags å trekke seg tilbake til den lune beverhytta. Våren er ikke langt unna nå.