mandag 14. april 2014

Vårens vakreste eventyr - Tiurleik (Western Capercaillie)

Dette begynte egentlig for ca. 20 år siden. Jeg og en kompis hadde bestemt oss for å spore opp en orrfuglleik. Dette var i slutten av april og vi pakket sovepose, liggeunderlag og kikkert. Vi hadde plukket oss ut et område vi mente var godt egnet og la i vei en tidlig ettermiddag.
Vel framme ble bilen parkert og kartet ble sjekket nok en gang og så ble kursen satt innover i marka. Etter noen kilometer bestemte vi oss for å gå opp mot en høyde og få litt utsikt. På veien opp hørte vi tydelig orrfugl spille i det fjerne.

Vel oppe fant vi en flott myr, med mye gammel furuskog rundt. Ute på myra var det mye spor etter skogsfugl og vi syntes dette virket lovende.
Vi laget en gapahuk i passende avstand og med god utsikt mot myra. Vi rigget oss til, spiste og småpratet til sola var gått ned. Vel nede i soveposene ante vi lite hva som ventet oss i grålysningen neste morgen.

I 4 tida våknet jeg, det vil si i halvsøvne syntes jeg hørte kraftige vingeslag og lyder jeg ikke forbant med orrfugl. Jeg lå litt og funderte på disse merkelige lydene. Da jeg omsider fikk opp øynene og kikket ut på myra stod det en staselig tiur midt ute på myra og spilte som en gal. Han hoppet og flakset med vingene. Mens jeg lå slik hørte jeg de samme lydene bak meg. Jeg fikk snudd meg forsiktig og kikket gjennom granbaret. Og der, bare 8-10 meter fra oss stod sjefen sjøl og spilte på en bar knaus litt høyere i terrenget. Rundt han var det 5-6 røyer som lå å ventet på han. Jeg fikk vekket kompisen min og vi lå begge musestille i soveposene og overvar det hele. Mens vi lå slik kom det plutselig ei røy ruslende i lyngen rett mot oss. Hun passerte på 1-2 meter, rundet gapahuken og ruslet målbevisst mot "sjefen" bak oss. I tillegg hørte vi en tredje tiur i skogkanten 20-25 meter fra oss. 
Slik ble vi liggende og overvære dette utrolige "spillet" i 2-3 timer.
Omsider dabbet det hele av og vi kunne reise oss. Et ønske om orrfuglleik hadde blitt til en vannvittig flott tiurleik. Hvem hadde trodd dette og kan man ha mer flaks!

I årene som har gått, har jeg besøkt plassen jevnlig med varierende resultat. De siste 4 årene har jeg latt den være i fred med håp om gode fotomuligheter ved en seinere anledning.

Som et av mine prosjekter i år, bestemte jeg meg for å iverksette planen. Det vil si å sette opp en kamuflasje på forhånd og la den stå noen dager før jeg skulle dra dit igjen. Dette for å være sikker på at den ble "godtatt"




Av erfaring vet jeg at det er viktig å "gå til ro" rett etter solnedgang. Dette fordi storfuglen pleier å komme inn på "leiken" etter solnedgang og slå seg til ro i noen trær for natten. Og som sagt så gjort og vel ned i soveposen hørte jeg kraftige vingeslag i nærheten. Jeg sovnet med visshet om at det var gode sjanser om noen timer når det gryr av dag.

Jeg våknet i halv fem tida av den umiskjennelige "klunken" og "slipinga". Det føltes herlig, men ville den spille der hvor jeg håpet at den skulle. Jeg hadde på forhånd plukket meg ut en "spot" hvor det lå godt med "spillmøkk".

Og ganska riktig. Der stod tiuren og var godt i gang. Jeg måtte vente litt med fotograferinga i påvente av bedre lys og at han var skikkelig i gang. Jeg kunne høre en til på motsatt side borti skogen. ikke fritt for at jeg hadde litt puls akkurat da. Ville dette fungere, eller ville han stikke straks lukkeren på kameraet klikket. Jeg tok et par prøvebilder. Men nei, han brydde seg ikke. Heldigvis!

Da lyset endelig kom og jeg kunne holde meg under 2000 iso, var det bare å nyte og ta bilder. Under er det et lite utvalg fra vårens vakreste eventyr!


Klikk på bildene for bedre visning:


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8,  f/3,2, 1/250, ISO 800

Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/4,0, 1/125, ISO 1000


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/4,0, 1/50, ISO 1250


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/3,5, 1/125, ISO 1000


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/3,5, 1/125, ISO 1000


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/3,2, 1/125, ISO 400


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/2,8, 1/160, ISO 400


Canon EOS 7D, Sigma 300 2,8, f/2,8, 1/250, ISO 400



Det er ikke lett å få disse "skogens skuespillere" til å plassere seg der hvor en helst vil. Det vil si mot rein bakgrunn. Mye avhenger av topografien og så må man bare innse at det er tiuren som bestemmer hvor leiken skal ligge. 
Men til neste år er det nye muligheter og fram til da gjelder det å planlegge godt og se mulighetene som er der.




søndag 6. april 2014

Jernspurv-Dunnock (Prunella modularis)

Våren er tiden da trekkfuglene kommer tilbake på rekke og rad. Flere er kjente og kjære som, linerle, stær og vipe. Men noen er mer anonyme og blir knapt lagt merke til. Jernspurven er en av disse.
Med sitt nok så uanselige brune og grå er den ikke lett og få øye på, og blir nok ofte forvekslet med bl.a gråspurv. Den har karakterne til både spurv, sanger og trostefugl. 


Jernspurven er en relativ vanlig fugl i Norge og returnerer i begynelsen av april. På denne tida er det vanlig at de oppsøker hager og foringsplasser. I dag var det 3 stk. som var ivrige på foringsplassen.
Når man får denne arten på nært hold synes jeg den er flott med blygrått hode og hals i kontrast til den varmbrune kroppen.



Klikk på bildet for bedre visning:












lørdag 5. april 2014

Mandarinand - Mandarin Duck (Aix galericulata)

En Mandarinand hann har hatt tilhold i Skienselva de siste dagene. Den er et lite eksotisk "fyrverkeri" i form og farger. Fikk et tips og bestemte meg for å sjekke det ut i ettermiddag. Etter litt leiting fant jeg fuglen sittende på en pir på et bryggeanlegg ved Skienselva.
Det var ikke vanskelig å gjennkjenne denne karen fra fugleboka, der den satt i ettermiddagsola og pusset seg. 
En slagplan for å få den på fotohold ble lagt. Og hva gjør man da, jo litt brød gjør susen. Fant en brukbar plass med sola i ryggen og rigget meg til. Og ganske riktig, man sier ikke nei takk til litt gratis mat. Riktig nok holdt den seg på sikker avstand og var aldri nærmere enn 7-8 meter. Men det var nok til å få tatt noen bilder.

Mandarinand ble innført til som parkfugl til Europa på slutten av 17oo og 18oo tallet. Arten hører opprinnelig til i Østen. Rømte parkfugler har i nyere tid etablert mindre ville bestander i England og på kontinentet. Den er fremdeles en populær fugl å ha i parker og dyrehager med sitt eksotiske og fargerike utseende. Under et lite knippe bilder.


Klikk på bildet for bedre visning: